Blogg

Åpne intranett – slik fungerer det i praksis

Åpenhet, tilgjengelighet og demokrati er ofte nøkkelord for åpne intranett. Men hva innebærer det rent praktisk å ha et åpent intranett? Og hva er fordelene og ulempene? Johan Nilsson, Digital Workplace Advisor i Sitevision, tok en prat med Kungliga Musikhögskolan og Sødertørns høyskole.

Johan snackar öppnar intranät

For noen uker siden kunne vi lese at Tomelilla kommune lanserte et åpent intranett. Det fikk meg til å lure på hvorfor man velger et åpent intranett og hvordan det påvirker brukeropplevelsen. Derfor kontaktet jeg to av Sitevisions kunder, Kungliga Musikhögskolan og Sødertørns høyskole, og ba dem fortelle om sine løsninger.

Hvorfor et åpent intranett?

Kungliga Musikhögskolan lanserte sitt intranett våren 2017 for virksomhetens ca. 300 ansatte. Intranettet er servicefokusert med nyheter, snarveier, kalender og rutiner. Det er ingen pålogget plassering, og intranettet er tilgjengelig for alle – alt i tråd med ambisjonen om åpenhet og tilgjengelighet.

– Åpne intranett er ganske vanlig i høyskoleverdenen fordi vi deler mye informasjon og kunnskap mellom lærestedene, forklarer Marie Halling og Jenny Nordlöf på Kungliga Musikhögskolan.

– Det var den store grunnen til at vi valgte et åpent intranett også, forteller Therese Andersson, som jobber på Sødertørns høyskole.

Sødertørns høyskole lanserte sitt intranett våren 2021 for virksomhetens cirka 1000 ansatte og er et «semi-åpent» intranett som også har en innlogget plassering. På den måten kan innholdet på intranettet være tilgjengelig – samtidig som brukeren får en personlig opplevelse med nyheter, kalenderbestillinger, Teams-områder og e-post fra Outlook.

For Sødertørns høyskole var ikke et åpent intranett et opplagt valg. De hadde tidligere et mer tradisjonelt intranett der brukeren kunne logge inn. Før intranettprosjektet gjennomførte de derfor en undersøkelse for å finne ut om de ansatte besøkte andre virksomheters åpne intranett. Resultatet viste at det var vanlig blant flere medarbeidergrupper.

Både Kungliga Musikhögskolan og Sødertørns høyskole løfter aspektet at alt publisert innhold er generelle handlinger – og at det åpne intranettet gjør det lettere for innbyggerne å få tilgang til materialet.

En skärmdump på startsidan av Södertörns högskolas intranät.

Så här ser Södertörns högskolas intranät ut – eller medarbetarwebb, som de också kallar den.

Redaksjonelle utfordringer

Å jobbe med et åpent intranett stiller andre krav til redaksjonelt arbeid fordi du blander intern og ekstern kommunikasjon. Det er viktig å utarbeide retningslinjer og tonalitet som gjør det tydelig og enkelt for redaktører å skape innhold til både de ansatte og eksterne besøkende.

Sødertørns høyskole har besluttet at innhold rettet mot majoriteten av de ansatte publiseres på intranettet, mens innhold rettet mot et team eller enkeltansatte publiseres på Teams-arealene (bak pålogging). Intranettet retter seg altså mot de ansatte, men siden det er åpent, er andre velkomne til å ta del i innholdet (spesielt andre læresteder). Også Kungliga Musikhögskolan fokuserer på den ansatte samtidig som innholdet også konsumeres av eksterne besøkende.

Samarbeid og produktivitet

Felles for Kungliga Musikhögskolan og Sødertørns Høgskole er at det ikke finnes interaksjonsmuligheter for de ansatte og eksterne besøkende på intranettet. All samhandling og samarbeid tar plass i andre systemer.

Sødertørns høyskole planlegger imidlertid i løpet av kort tid å lansere et nytt saksbehandlingssystem integrert på intranettet, der de kan ha direkte dialog med de ansatte. I den innloggede modusen får de ansatte også varsler om uleste e-postmeldinger i Outlook og en liste over andre digitale verktøy. Kungliga Musikhögskolan bruker Microsoft 365 og andre verktøy, men atskilt fra intranettet. Og fokuset for begge intranettene er fremfor alt serviceinnhold som kursplaner, retningslinjer og driftsinformasjon.

Refleksjoner

Felles for Kungliga Musikhögskolan og Sødertørns høyskole – men også for andre virksomheter som har valgt åpne intranett – er åpenhet og tilgjengelighet. Dels handler det om å senke barrierer for at andre skal kunne ta del i virksomhetens informasjon, dels å gjøre det lettere for samarbeid og kunnskapsdeling mellom virksomheter.

Begge virksomhetene har valgt å flytte samhandling og samarbeid til andre plattformer enn intranettet. Selv om Sødertørns høyskole har et «semi-åpent» intranett, finnes det ikke samarbeidsmuligheter på intranettet – bare lenker til eksterne systemer. Disse avgrensningene gjør det tydelig for de ansatte og organisasjonen hvor de skal ha digitale møter og samarbeid.

Kungliga Musikhögskolan poengterer også at et åpent intranett bidrar til Employer Branding ved at potensielle ansatte enkelt kan få innblikk i retningslinjer, personalhåndbøker og hva organisasjonen står for.

Når det gjelder redaksjonelt arbeid, er det tydelig tilpasset målgruppen. På intranettet velger begge virksomhetene først og fremst å kommunisere til de ansatte og interessenter fra andre undervisningsinstitusjoner.


Hva tenker du om åpne intranett? Kommenter gjerne!

Tagger

Dele

Kommentarer

    Du må være logget inn for å få kommentere

    Lukket for flere kommentarer

    300

    CMS
    for intranett

    Øk engasjementet og styrk kulturen på arbeidsplassen med et sosialt intranett.

    Raskt i gang med startklare maler

    Samle styrkene – integrer andre systemer

    Sikker og svensk skytjeneste

    Alltid i nærheten i mobilappen

    Brukervennlig og nettbasert grensesnitt

    CMS
    for nettsteder

    Skap engasjerende nettsteder med fokus på den digitale opplevelsen fra start til mål.

    Tilpass mer

    Nettanalyse rett i grensesnittet

    Lett å bygge tilgjengelig

    Sikker og svensk skytjeneste

    Brukervennlig og nettbasert grensesnitt

    Digital samarbeidsplattform

    Samle organisasjonens digitale verktøy med Sitevision som digital samarbeidsplattform.

    Videokonferanse, livestrømming og chat

    Dokumenthåndtering med samredigering

    Federasjon med Matrix

    Tilgjengelighet i henhold til WCAG AA

    Alle data lagres i EU